Som om himmelen revna

Hei kjære dere.

Mange har etterlyst blogginnlegg, og dere har lurt på hvordan det går med huset.

Jeg skal være ærlig med dere og fortelle at det dessverre har vært en tøff sommer på det personlige plan.

Det positive er at jeg nå er klar til å skrive om det igjen.

Jeg har også masse jeg vil vise dere. For selv om det kanskje har vært litt stille fra meg i det siste så har det skjedd ting her hjemme. Litt hvertfall..

Det er jo flere av dere som leste og engasjerte dere i innleggene som handlet om min pappa.

Pappa som hadde kreft. Jeg sier hadde, fordi han gikk bort 30 juni i år.

Det var noe jeg visste at kom til å skje, men allikevel var jeg så lite forberedt.

Det har vært noen tunge dager.

Det har vært dager hvor jeg ikke helt har skjønt hvordan jeg skal klare dette.

En stor sorg, mammalivet, ett totalt kaos i huset, en nettbutikk og en ny butikk i Stavern.

Egentlig er jeg ganske stolt av at jeg fortsatt står oppreist.

Jeg har på ingen måte vært en god venn i sommer, jeg har ikke vært rask til å svare på mail, og jeg har ikke vært like fokusert og tilstede som tidligere.

Flink pike syndromet er noe som er vanskelig å riste av seg, og når man plutselig ikke klarer å prestere like godt, ja da kommer den dårlige samvittigheten.

For å være helt ærlig så ble det hele som en sperre.

Det kreative inne i meg forsvant. Hodet har vært fylt med andre tanker.

Jeg håper at jeg nå kan tillate meg å ha det gøy igjen, at jeg klarer å senke skuldrene, og at jeg forstå at noen ganger er det helt greit at man må ta en liten pause.

Så her har dere altså oppklaringen på det lille forsvinningsnummeret jeg har dratt denne sommeren.

Jeg håper at jeg kan kommer sterkere tilbake, men vil ikke love for mye. Ikke enda.

Kjenner fortsatt at det er mye som må komme på plass både av tanker, og ikke minst her hjemme i huset.

Har man kaos rundt seg, så blir det også kaos i hodet. Så her har det blitt litt dobbelt opp.

I kveld skal dere hvertfall få bli med en liten tur inn i huset her på bloggen. Så skal dere få nok ett ærlig innlegg om selve oppussingsprosessen.

Avslutter med den fineste sangen jeg vet akkurat nå.

Vi blogges <3

Ps: Takk til alle dere som har vært med på å gjøre tunge dager litt lysere.

Og spesielt takk til Tom som har jobbet døgnet rundt imens jeg har ligget i sengen med dynen over hodet.

4 Comments
  • Lillian

    7. august 2017 at 10:53 Svar

    Så trist å høre! Kondolerer! Skjønner hodt at du trengte litt tid !
    Jeg var for første gang og besøkte butikken din i Stavern i sommer, og den ble raskt en ny favoritt! Stemningen, gjennomført, alt var bare helt perfekt. Synd jeg ikke kunne ta med en av alt 🙂
    Gleder meg allerede til neste gang jeg får tatt meg en tur 🙂
    Jeg ønsker deg alt godt framover!

  • May Britt

    7. august 2017 at 11:36 Svar

    Eg er igrunn bare skikkeleg flau, for å ha spurt og masa og pludra i veg om barnebursdagar og telt og tepper og Ferm Living.. både her og der, og i det heile.

    Eg beklagar det, av heile meg.

    Men vit at du, som innehaver av min all time favorittbutikk, blogg, Insta-konto og nettbutikk, aldri har svikta på nokon som helst måte.
    Du har gitt svar, den beste servicen og ein følelse av å bli sett, forstått og hørt som kunde. Det er ein svært god følelse.

    Eg kan ikkje forestille meg kva det har kosta.

    Eg er beyond imponert over deg, dere.
    Det er fristande å bli svulstig og pompøs, og sei at dere er med på å gjera andres liv enkare. Men det er jo litt det dere gjer, i alt dere gjer, og gir.

    Kondolerer så mykje. Eg var så heldig å få møte pappaen din på Eik eit par gonger.
    Bare det lille gjorde eit stort inntrykk.

    Med ønske om alt godt nå,

    May Britt
    (kunde for resten av livet <3)

  • Therese Brox Nordmo

    7. august 2017 at 12:15 Svar

    Do not stand at my grave and weep
    I am not there. I do not sleep.
    I am a thousand winds that blow.
    I am the diamond glints on snow.
    I am the sunlight on ripened grain.
    I am the gentle autumn rain.
    When you awaken in the morning’s hush
    I am the swift uplifting rush
    Of quiet birds in circled flight.
    I am the soft stars that shine at night.
    Do not stand at my grave and cry;
    I am not there. I did not die.

    Disse ordene trøstet meg da jeg mistet ei som sto meg nær❤️

  • […] Tusen takk for så mange fine tilbakemeldinger på mitt innlegg «som himmelen revna». […]

Post a Comment

Pin It on Pinterest