La oss spole litt tilbake

2018 skulle bli året, året alt falt på plass.

Året jeg skulle ha mere tid til meg selv, året en liten baby skulle komme til verden.

Og når jeg sier tid til meg selv, og baby i samme setning, så skjønner du nok raskt at jeg var helt på jordet.

2018 startet med å rydde opp etter 2017.

Det tyngste året i mitt liv så langt. Året var preget av raske løsninger for å komme seg gjennom dagen, og alle vet at de raske løsningene ikke alltid er de beste. Det har vært mye arbeid for å komme dit jeg er i dag, men personlig har jeg det mye bedre, og når det gjelder jobb så har vi i løpet av året fått orden på sakene.

Ja, livet har sine opp og nedturer. Det gjelder vel for oss alle.

Nå skal jeg helle spole litt tilbake og fortelle dere hvordan 2018 har vært.

Ja, det første månedene ble mer eller mindre ventemåneder. Hektiske ventemåneder. En liten baby gutt skulle komme til verden, og vi hadde mange planer på agendaen.

Vi gjorde et samarbeid med Elfabloggen hvor jeg med stooor mage stilte opp på både video og bilder. Og kontoret ble jo så fint. 

Videoen kan du forresten se her.

Vi fikk også besøk av journalist og fotograf som tok vakre bilder som dukket opp i Interiørmagasinet, Rom 123 og Bonytt dette året.

Så var det endelig på tide. Baby´n ankommer.

Fødsel nummer to var helt annerledes enn skrekkfødsel nummer en.

Jeg husker det begynte tidlig om morgenen. Jeg hadde til og med fått en god natt søvn, og var uthvilt.

Jeg sendte til og med Tom avgårde på jobb. Null stress. Det skjer jo ikke så fort..

Men da klokken bikket 10:00 så hadde jeg drøyd den lenge nok.

Jeg husker riene, at jeg svarte litt på mail, jeg spiste litt, hadde flere rier, gikk litt i trapper, og da jeg var i ferd med å gi opp så snudde det raskt.

Plutselig gikk det så fort at jeg så vidt rakk å få den etterlengtede epiduralen.

Vel, jeg fikk jo ikke den etterlengtede følelsen.

Jeg som skulle slappe av, sove litt og få igjen pusten.

I stedet fikk jeg streng beskjed om å presse. 

Jeg presset..

Men så kom beskjed om at fostervannet var misfarget, og hjerteslagene gikk ned. 

Han måtte ut!

Da dukket det opp uante krefter, og i løpet av få minutter vår min bitte lille Wilmer ute.

Og han snudde livene våre på hodet.

Det hadde rukket å bli april. 

Siden Wilmer holdt seg litt lenge inne i magen, så rakk jeg å starte på et nytt prosjekt før han tittet ut. 

Nemlig instatreffet som ble avholdt i Stavern på forsommeren

I samarbeid med Henriette (@henriettewo) så ble det gjennomført et fantastisk arrangement 1 juni. 

Vi var så utrolig heldige med nydelige rammer rundt eventet. Stavern viste seg fra sin beste side, og jeg fikk muligheten til å møte så mange hyggelige mennesker. 

Utrolig hva man kan planlegge med en baby på armen altså.

Bare se her.

Etter dette var gjennomført så tok jeg med hele vår lille gjeng på tur til Ayia Napa. 

Var litt skeptisk til reisemålet, for det jeg umiddelbart tenker når jeg hører ayia napa er dansing på bardisken, bodyshots og litt for korte skjørt.

Men jeg tok grundig feil denne gangen.

Hotellet vi bodde på var så langt unna dette du kunne komme.

Vi storkoste oss, og selv lille Wilmer hadde det strålende i varmen.

Plutselig var sommeren her, og for en sommer det var!

Er vel bare å drømme om at det skjer igjen.

Vi laget oss et utekjøkken, Lykke arrangerte sommerfest, og vi tilbragte masse tid ute på verandaen. Stavern på sommeren er absolutt ikke feil.

Sommerfest for kidsa ble en stor suksess.

Vi hadde også besøk av God Morgen Norge som laget en fin liten reportasje om hjemmet vår.

Her kan du se den.

https://www.tv2.no/v/1367636/

I høst så inngikk vi også et nytt og spennende samarbeid med Beckers Norge, og det første som ble gjort var å male utsiden av huset. Fra tissegult til svart. (#darjeeling)

For en forandring!

Plutselig hadde vi et “nytt” hus, og da var det på tide med en ny terrasse. Dette er et pågående prosjekt som først vil står ferdig til våren.

I dag er det nyttårsaften, og min mann er ikke arbeidssky. Han står nemlig akkurat nå og snekrer pergola.

Vi vil nyte livet på terrassen når våren først ankommer, så da spiller det ingen rolle om gradestokken viser minusgrader eller om det regner litt.

Når jeg tenker tilbake på 2018 så sliter jeg faktisk litt med å huske hva som har skjedd.

Men det er kanskje ikke så rart. Jeg fikk en baby.

Man blir litt svimete av det.

Nå nærmer det seg 2019 med stormskritt. Bare noen timer unna faktisk.

Det året skal bli mitt! 

Dette er året jeg skal dyrke mine kreative sider.

Jeg skal fortsatt jobbe fullt med Nordiske Hjem, for det er jo som min tredje baby.

Men vi er så heldige har fått med oss en helt rå person som blir en del av teamet fra februar, noe som betyr at jeg får litt mer tid til mine egne prosjekter. Noe jeg gleder meg helt vanvittig til!

_____________________________

Dere vet sikkert at jeg har en instagram profil som heter @villavinje?

Men hei, Villavinje er ikke helt meg lengre.

I 2019 skal jeg fokusere på meg selv igjen, og derfor forsvinner villa´n og jeg heter nå bare @kinevinje.

Den skal fortsatt omhandle interiør, men du vil også se mere av reiser, livstil og mine personlige prosjekter.

Fargen på veggen har vi fått kalle Nordic Red og er fra Beckers

__________________________

Jeg vil takke alle dere som handler hos oss, dere som følger oss, og heier på oss.

Fantastiske venner og familie som stiller opp.

Jeg vil selvsagt også takke Tom for et fantastisk år. For at han er verdens beste pappa for barna våre, og for at han drar meg opp av sengen de dagene verden ser litt ekstra mørk ut.

Og med det ønsker jeg dere alle et fantastisk nytt år! Måtte det bringe masse glede. Det unner jeg dere <3

Vi sees i 2019!

No Comments

Post a Comment

Pin It on Pinterest