2017, for et år!

I januar i fjor så jeg for meg at dette ville være året vi skulle lande.

Vi skulle flytte til Stavern. Pusse opp et hus. Det vil si at noen skulle pusse opp et hus for oss, og vi skulle konsentrere oss om familieliv og nettbutikk.

Lite viste jeg om hvor feil jeg på dette tidspunktet tok.

2018 har bydd på fantastiske stunder, nedturer jeg aldri trodde jeg skulle oppleve, suksesshistorier, og tøffe tak, men til syvende og sist sitter jeg igjen med en enorm stolthetsfølelse.

Jeg har kommet meg gjennom det tyngste året i mitt liv, og jeg avslutter 2017 litt klokere, litt mer fryneste i nervene, men med en stor dose positivitet.

_____________________

2017 ble året uten en eneste feriedag.

Året hvor alt skulle skje.

Jeg har delt litt med dere tidligere, men her skal dere få noen innblikk i det hele.

Det største oppussingsprosjektet jeg har sett skulle overtas den 1 mars, og arbeidene skulle starte. Historien rundt dette har dere hørt nok om tidligere.

Så nå skal jeg ikke klage lengre, for å dvele ved dette spiser bare energi.  Og det kommer det ikke noe godt ut av.

Impulsive har vi alltid har vært, og plutselig dukket det opp et næringslokale i Stavern som var til salgs..

            Og brått hadde vi kjøpt et butikklokale!

Vi skulle bli en del av den fine lille byen vi flyttet til. Nordiske Hjem skulle få bruse med fjøra og vise seg frem. Og vi hadde knapt med tid!

Vi overtok nøklene 1 april og 24 mai skulle alt stå klart.

Her var det bare å brette opp ermene og jobbe på!

Jeg husker jeg var så sliten når jeg 24 mai vridde om nøkkelen og åpent dørene.

Vi hadde klart det! For et øyeblikk!

Det var kø rundt kvartalet med folk som ville inn.

Jeg blir fortsatt ydmyk og rørt når jeg tenker på alle venner som hjalp til. Alle kundene som kom, artistene, våre ansatte og alle de som var med på å gjøre dette til en fantastisk festkveld.

Det er lov til å mimre litt med en liten stemningsvideo nå synes jeg.

Bak i kulissene så foregikk det dessverre noe som var veldig tungt for meg. I løpet av kort tid hadde pappa blitt skikkelig syk. Kreft i hjernen.

Så innmari vondt det ordet kreft gjør.

Så imens vi jobbet på spreng med huset og butikken kjempet jeg en tung kamp inne i meg. Pappa hadde vært med i Nordiske Hjem fra starten i 2014, så vi mistet både en ansatt og den personen som sto meg nærmest.

Den 1 juli sovnet han inn på lindrende enhet. Jeg husker at det var både en lettelse og sorg som raste inne i meg. Lettet for at han ikke lengre skulle ha det vondt, og en lettelse fordi det nå var over.

Vi visste jo at dagen skulle komme, men det å gå å vente på noe slikt unner jeg ingen.

______________________

Jeg startet med å bite tenna sammen. Jeg hadde både en nettbutikk og butikk som måtte drives. Jeg hadde en datter som ville være sammen med mammaen sin.

Men så kom smellen! Og den ble stor.

I samsvar med pappa sin død så dukket det opp ting jeg ikke var forberedt på å se. Og det slo meg fullstendig ut av balanse.

Jeg kommer ikke til å gå inn på hva dette var, men kan si såpass at det sendte meg rett i kjelleren.

Kan sikkert telle på to hender hvor mange ganger jeg var utenfor døren mellom august og november.

De få gangene jeg var ute var det for å gå til psykologen. Alltid tenkt at det er litt tabu, det å fortelle at man går til psykolog. Tenkte automatisk at det gjorde at jeg fremsto litt svak, men nå tenker jeg annerledes.

Jeg synes jeg er tøff som sier det. Tøff som tør å innrømme at dette året her har vært pokker så tungt.

Nå kan jeg kan stolt si at jeg nå har kommet meg på beina igjen. Det hjelper å snakke om ting, og jeg ønsker heller å være ærlig med dere.

Gründerlivet og mammalivet er ikke en dans på roser når man møter veggen, men det hjelper veldig når man har snille folk rundt seg som er der for en.

___________________________

Ja, det har jo skjedd flere ting dette året. Bolle i ovnen! Baby on board.

Midt i mitt lille sammenbrudd så viste testen to streker.

Var jeg klar for dette? Dette var også en prosess jeg måtte igjennom. Ville jeg være klar for å bli mamma til to når jeg såvidt klarte å kle på meg mine egne klær?

I mellom oppkast, psykologbesøk og sengeligging så fant vi ut at dette er noe jeg kommer meg i gjennom. Og jeg er så glad for valget vi tok. I dag viser appen 94 dager til termin, og jeg gleder meg til å møte den lille gutten som skal berike familien vår.

Han er så velkommen!

I november måtte jeg bare ta tak i meg selv.

Jeg måtte komme meg opp av kjelleren. Fortsette med det jeg hadde begynt på. Jeg hadde ikke jobbet så hardt for å se alt falle i grus.

Så i november satte jeg i gang igjen. Jeg hadde en million ting jeg hang bak med, men jeg satt meg et mål om å gjøre black friday til en enda større suksess enn i fjor.

Vågalt, for tiden var knapp og jeg var litt ute av gamet.

Og det er ikke til å stikke under en stol at black friday i 2016 var helt crazy.

Jeg gruet meg til datoen hele måneden. Jeg hadde tatt noen dristige valg som kunne utgjøre store konsekvenser om det ikke gikk slik jeg tenkte. Jeg valgte å spare på annonsekronene, jeg valgte å gjøre alt selv i stedet for å sette det bort. Jeg satset på at følgerne vi hadde opparbeidet oss gjennom 3 år ville være nok.

Bold choice! Men ville det funke?

Kampanjevarene var kjøpt inn, jeg hadde forberedt meg så godt jeg kunne på den knappe tiden jeg hadde til rådighet.

Kjøreplan for hver eneste time av døgnet var laget.

Nervene var i høyspenn når klokken bikket 00:00.

Målet var dristig. 1 million kroner..

_______________________

Jeg avslutter innlegget denne gangen med at uansett hva som møter deg, så kan du reise deg igjen!

Jeg var så langt ned man kunne komme.

Til slutt innså jeg at det bare var å snakke om problemene, gråte de bitre tårene, bite tenna sammen og reise seg igjen.

Vi har kommet styrket ut av dette året. Jeg er så stolt over hva vi har oppnådd sammen, hva vi har kommet oss gjennom.

Jeg ser nå frem til et 2018 med min fantastiske familie i vårt nye hjem her i Stavern.

Og lurer du på hvordan black friday endte?

Blås i janteloven!

3000,- i annonsekostnader ble brukt.

Ingen hjelp utenifra.

Kun en kjøreplan skriblet ned på noen A4 ark.

En og en halv million norske kroner!

____________________________

Og med det ønsker jeg dere virkelig et fantastisk nytt år!

Tusen takk for all støtte dette året. Vi hadde ikke klart det uten dere.

Vi gleder oss nå til å fortsette med å inspirere og overraske dere fremover!

I 2018 er nemlig alt mulig!

6 Comments
  • Jennifer Drejmyr

    31. desember 2017 at 20:46 Svar

    Tuffa kvinna. Du er helt rå! Jeg håper 2018 blir et lettere år for deg og din familie. <3 godt nytt år

  • Linn Susanne

    1. januar 2018 at 01:14 Svar

    For ett innlegg, for ett år… Og så modig du er, både med satsing – og ikke minst det at du tørr være ærlig! Heier på dere og gleder meg til å følge dere videre. Takk for ærligheten og inspirasjonen!

  • Anne-Mette

    1. januar 2018 at 14:19 Svar

    Hands Up. Takk for ett fantastisk innlegg.
    Godt Nyttår

  • Guro

    1. januar 2018 at 15:51 Svar

    Rørende og ærlig innlegg! Heier masse på dere og butikken, syns den er fantastisk bra. Har flere ganger tatt turen fra nordre Vestfold bare for å besøke butikken. Ønsker dere alt godt for 2018, stå på videre og masse lykke til! ❤

  • Kirsti

    1. januar 2018 at 20:08 Svar

    Wooow!!! 🙌🙌🙌 Gratulerer så mykje med salgsresultatet, unner deg det så inderlig! 💗 Tusen takk for at du inspirerer med interiør, men også for at du deler livet! 💗 Mista mor mi i 2009 som følge av hjernekreft, så kjenner godt igjen det du skriv.. Heier på deg! 💗Varm klemmm

  • Tine

    8. januar 2018 at 12:09 Svar

    2017 har vært et tøft år for flere, det er flere i samme båt.. Ønsker dere alt det beste for 2018

Post a Comment

Pin It on Pinterest